Hei!
Ja da får jeg være førstemann ut for å prøve å kapre 80k med krystall
Svære greier til premie, og gratulere med 160!
Det var en gang to kompiser. Den ene var forholdsvis sprek og trente jevnlig, mens den andre var i dårlig form og trente sjelden. Fordi den ene av den var i så dårlig, fant den andre ut at han skulle gi bort en sykkel i gave så han kunne komme seg i bedre form.
Så en dag overrasket han kompisen med en sykkel og en eske vaselin. Hvis det begynte å regne skulle han gni inn setet med vaselinen, fordi det var et bredt og godt sete i skinn.
Søndagen etter var det tur for å prøve sykkelen. Sola stekte og det var fint vær. Men han tok med eska med vaselinen likevel, det kunne jo skye over og begynne å regne. En vet jo aldrig.
Da han hadde syklet en stund befant han seg ute på landet og etterhvert kom han syklende forbi en gård. Bonden på gården sto ute på tunet og jobbet i finværet. Istedet for å sykle videre så bestemte han seg for å slå av en prat med bonden og etterhvert lurte bonden om han ville spise middag sammen med familien hans. Joda det kunne han godt, all syklingen hadde gjort at han hadde blitt svært sulten.
Det var imidlertid en betingelse for at han kunne spise middag og det var at han holdt kjeft under hele middagen, hvis ikke måtte han ta hele oppvasken alene etterpå.
Det var greit det, han skulle nok klare å holde kjeften under hele middagen han.
Deretter ble han med bonden inn i huset og spiste middag sammen med familien. Bonden hadde en kone og en ung og vakker datter.
Under middagen var det ingen som sa et ord, ingen ville ha oppvasken etterpå.
Etterhvert ble det litt kjedelig og han begynte å få litt øyekontakt med den vakre dattera. Han kikket litt på henne og nikket mot kjøkkenbenken. Hun nikket stille tilbake og så gikk de bort til kjøkkenbenken og hadde seg en hyrdestund. Ingen sa noe mens de holdt på, og etter at de var ferdig gikk de stille tilbake til middagsbordet og satte seg igjen.
Da de hadde kommet til desserten, begynte det å bli kjedelig igjen. Men denne gangen begynte han å kikke på kona i huset. Og etter en liten stund ble de enige og samme prosedyre gjentok seg borte på kjøkkenbenken som tidligere.
Da de var ferdige og hadde satt seg igjen. Så begynte det å skye over ute og det så ut til at det skulle bli skikkelig regn og torden. Da kom han plutselig på hva kompisen hadde sagt om vaselinet og sykkelsetet. Han reiste seg brått og dro fram vaselinboksen fra bukselomma og skulle til å gå ut for å smøre sykkelsetet.
Da kunne bonden imidlertid ikke holde seg lenger og utbrøt høyt: Nei, nei, nei, nå får det jaggu være nok! JEG TAR OPPVASKEN I DAG.....
Indeks
